Høyt sykefravær etter pandemien skyldes psykiske plager og luftveissykdommer

Les hele analysen i Arbeid og Velferd av NAV-forskere Jon Petter Nossen og Lamija Delalic: Hvorfor er sykefraværet fortsatt høyt 3-4 år etter starten av pandemien?

Det legemeldte sykefraværet økte fra 4,8 prosent i 2019 til 5,6 prosent i 2023. Det er en prosentvis vekst på 17 prosent. Sykefraværet har økt i alle grupper, brutt ned på kjønn, alder, næring og yrke. Vi må tilbake til 2004 og 2009 for å finne et tilsvarende høyt sykefravær.

Med unntak av to forbigående toppunkter i 1. kvartal 2020 og 1. kvartal 2022, hvor det var stor spredning av koronasmitte i befolkningen, har vært en jevn økning i sykefraværet gjennom hele perioden 2019-2023.

– Sykefraværet har ikke gått ned igjen som forventet etter pandemien, og det er alvorlig. Denne analysen viser at økningen har rammet bredt og at årsakene er svært sammensatte. Nå er utfordringen å finne gode løsninger og tiltak, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

Det er tre hovedårsaker til at sykefraværet fremdeles er så høyt flere år etter pandemien:

• Fravær med psykiske lidelser står for 43 prosent av økningen i sykefraværet. Økningen er særlig stor blant personer under 40 år

• Vi er fremdeles mer syke med luftveissykdommer som korona og influensa. Økningen i luftveislidelser står for 33 prosent av økningen i sykefraværet

• Det en betydelig økning i sykefravær med diagnosen «trøtthet/slapphet», som forklarer 15 prosent av den totale økningen i sykefraværet. Dette er den vanligste av diagnosene som settes ved «long covid».

Symptombaserte psykiske diagnoser øker kraftig

Den aller største driveren til det høye sykefraværet er psykiske lidelser, og økningen er spesielt sterk fra høsten 2022 og for personer under 40 år.

– Et viktig og interessant funn her, er at det innenfor økningen i psykiske lidelser først og fremst er snakk om diagnoser som betegnes som psykiske symptomer og plager, og i mindre grad sykdomsdiagnoser som depresjon og angst, sier Holte.

De tre vanligste sykefraværsdiagnosene innen psykiske lidelser, er «depressiv lidelse», «psykiske symptomer og plager» og «situasjonsbetinget psykisk ubalanse». Mens førstnevnte har holdt seg stabil i perioden vi ser på, økte sykefravær med de to sistnevnte, mer symptombaserte diagnosene kraftig under pandemien. Også den mindre brukte diagnosen «depresjonsfølelse» har økt markant.

De tre symptomdiagnosene stod til sammen for 84 prosent av økningen i sykefravær relatert til psykiske lidelser i perioden 2019-2023.

– Dette er noe vi som samfunn må ta tak i. Vi vet blant annet at arbeidsmiljøet er en viktig faktor for god psykisk helse. Vi må sørge for at folk trives på jobb, og har lyst til å komme på jobb også når livet butter litt, om enn med noe tilrettelegging der det er mulig, sier Holte.

Enkelte mindre vanlige diagnoser, som ADHD og posttraumatisk stress-syndrom (PTSD), øker også så kraftig at de påvirker den totale økningen i sykefraværet.

Årsaken til økning i psykiske plager er ukjent

Sykefraværet grunnet psykiske lidelser viste en økende tendens også før pandemien. Økningen de første årene med pandemi kan derfor ses på som en forlengelse av utviklingen før pandemien.

Ettersom økningen tiltok fra høsten 2022, og siden har vært betydelig sterkere enn det som var tilfellet før pandemien, tyder dette på at det kan være andre forhold enn pandemien som har betydning for sykefraværet med psykiske lidelser.

– Dette er det naturligvis svært vanskelig å si noe sikkert om, men det er heller ikke unaturlig at årsakene er sammensatt og kan henge sammen med forhold som krig og høyt internasjonalt konfliktnivå, dyrtid og renteøkningen som kan gi økonomiske bekymringer, samt at konsekvensene av klimakrisen blir stadig tydeligere, sier Holte. 

Dette kommer i tillegg til det som tidligere er trukket frem som mulige årsaker til psykiske plager, som prestasjonspress, bruk av sosiale medier, økt arbeidspress og problemer med å kombinere arbeidsliv og familieliv.

– Her det også være relevant å se til årets utgave av verdens lykkerapport. Blant befolkningen over 60 år er Norge rangert som verdens tredje lykkeligste land, men blant de under 30 år havner Norge på plass nummer 20, sier Holte.

Både Ungdata- og Norsk Monitor-undersøkelsen viser at lavere generell tilfredshet kan ha sammenheng med lavere fremtidsoptimisme i form av økt bekymring om økonomi, arbeidsliv og bærekraft blant de under 40 år – samme aldersgruppe som har hatt størst økning i sykefravær med psykiske lidelser. Mange av utviklingstrekkene rammer altså de yngre spesielt, slik at årsakene til denne typen sykefravær sannsynligvis er svært sammensatte.

Mer luftveissykdommer nå enn før pandemien

Analysen viser også at sykefraværet i stor grad preges av at befolkningen fremdeles har langt mer luftveissykdommer enn før pandemien. Sykefravær med luftveislidelser økte naturligvis under pandemien og sammenfaller med smittebølgene, men var også høyere enn normalt gjennom hele 2022 og 2023. I 4. kvartal 2023 økte det på nytt, og var nær dobbelt så høyt som normalt for dette kvartalet.

Det er flere forklaringer på økningen i sykefravær grunnet luftveislidelser. Det ene er at koronaviruset fremdeles sirkulerer. Det i seg selv bidrar til et høyere nivå av luftveisinfeksjoner i befolkningen, ettersom det kommer i tillegg til alle de andre smittsomme luftveisinfeksjonene vi hadde fra før.

I tillegg er det fremdeles et immunitetsunderskudd mot influensavirus i befolkningen som følge av at det var mindre influensa enn normalt under pandemien, slik at det også er høyere influensafravær enn før pandemien.

– Det er vanskelig å si om vi nå har fått et nytt normalnivå for sykefravær med luftveissykdommer, eller om dette vil gå ned igjen på sikt. Det vi hvert fall vet, er at økningen i sykefravær med luftveislidelser er direkte knyttet til pandemien vi har vært gjennom, sier Holte.

En annen effekt pandemien har hatt på sykefraværet er knyttet til senfølger av covid-19. Det tydeligste tegnet på dette finner vi i utviklingen i sykefravær med diagnosen «slapphet/tretthet», som er den vanligste av tre hoved-diagnoser som skal settes ved «long covid» i primærhelsetjenesten. Det har vært en dobling i sykefraværet med denne diagnosen i perioden.

Korte sykefravær har økt mest

I analysen deles sykefraværene inn i grupper etter hvor lenge de varte. Der finner forskerne at sykefraværstilfeller på inntil 16 dager stod for 83 prosent av økningen i antall sykefravær. Dette kan knyttes til at omikronbølgen ga mange kortvarige sykemeldinger.

Det er imidlertid også en betydelig økning i sykefravær med lenger varighet. De lange sykefraværene påvirker det totale sykefraværet i større grad, fordi det måles i antall tapte dagsverk. Sykefravær fra 17 dager til 27 uker og lenger, stod for 70 prosent av økningen i tapte dagsverk i perioden.

Her du kan lese hele analysen: Hvorfor er sykefraværet fortsatt høyt 3-4 år etter starten av pandemien?